Miljøvennlig mat!

Det er i dag nokså allment erkjent at våre valg i matvegen påvirker miljøet betydelig. Mer kjøtt og dyrere produsert mat vil si mer utslipp og flere miljøskadelige gasser og drivhusgasser.

Måter å begrense utslippene på:
   
Kortreist mat
Økologisk mat (ikke no hokus pokus)
Mindre kjøtt

Kortreist mat

Hvorfor er kortreist mat smart? -Kortreist mat er lokal mat, mat som er produsert i nærheten av forbruker. Dette har mange miljøfordeler og nærhet til produksjonsstedet gir større bevissthet i befolkningen om det lokale miljøet Er du usikker på hva som gjør kortreist mat så bra? Kortreist mat har betydelige fordeler. I dag bruker man store mengder energi på å frakte mat halve kloden rundt før den når forbrukeren. Dette fører til belastning på miljøet. Kortreist mat reduserer ”foodmiles”, dvs denne miljøbelastningen siden maten som kunden kjøper har blitt produsert i nærområdet. Fôr for tankene Et eksempel fra Jordens Tilstand 2004: Om en brite spiser en tradisjonell middag med importerte varer vil måltidet generere nesten 650 ganger så mye transportrelaterte karbonutslipp i forhold til en tradisjonell middag laget av lokale produkter. Noe å tenke over?  Måltidet besto av: Storfekjøtt, Australia Poteter, Italia Prydbønner, Thailand Gulrøtter, Sør Afrika Brokkoli, Guatemala Jordbær, California Blåbær, New Zealand For at man skal greie å realisere kortreist mat visjonen er det viktig med lokale bønder. For å bevare lokale bønder trenger de gode forutsetninger for å dyrke mat. Dvs det må være lønnsomt for bonden å dyrke mat. Får vi til dette er det en vinn vinn situasjon. Da sparer vi miljøet samtidig som vi har fornøyde bønder, hva er vel bedre en det? En annen ting man kan gjøre er å se etter i butikken hvor maten er produsert. Dette kan da gjøre at du bare kjøper mat fra Norge eller i bestefall ditt eget distrikt.

Kilde: file:///C:/Users/joul1908/Downloads/Miljo_paa_matfatet.pdf

Økologisk mat

økologisk mat er viktig fordi da reduserer vi forbruket for å greie det må vi spise mer økologisk, spise mer grønt, spise sesongens frukt og grønnsaker, spise riktig kjøtt og fisk og spise mindre av det søte og dyre. For at vi kan kalle det økologisk mat så må vi fylle ut noen punkter: vi må kun bruke naturlig gjødsel, ingen kjemiske eller syntetiske plantevernmidler, dyrene skal bevege seg så fritt som mulig, ingen bruk av kunstige farge- og aromastoffer, strenge regler og restriksjoner på bruken av konserveringsmidler og ikke lov til å benytte genmodifiserte organismer. Kort sagt må vi lage alt så naturlig som mulig. Organisasjonen Debio har et eget Ø-merke som settes på matvarer som overholder reglene på økologiske produksjon.

Økologisk mat er viktig fordi vi må ta vare på miljøet, helsen og den sosiale samvittigheten vår. Det er ikke så vanskelig å spise på en måte sånn at det blir godt både for kroppen, miljøet, lommeboka og for dyrenes og bøndenes velferd.

Kilde: http://mattips.org/hva-er-%C3%B8kologisk-mat/

Mindre kjøtt

En studie fra NTNU fra 2012 viser at rødt kjøtt er veldig farlig for klimaet! Å spise biff er verre enn å kjøre bil, når det kommer til utslipp. 1 kg biff produserer like mye CO₂ som 10 mil med bilkjøring. Grunnen til dette er at oksen bruker lang tid til å vokse opp sli at den kan slaktes, og den slipper ut mye metangass for å fordøye maten. Det kreves òg mye energi for å ta vare på dyrene. Skal kjøttet fordeles ved hjelp av maskiner, vi utslippet av CO₂ øke. Det kreves hele 10 kg planter for å få 1 kg kjøtt. Det sier litt om hvor mye billigere vegetarisk mat er. Vi nordmenn forbruker 30-40% mer kjøtt, og burde derfor kutte ned på det. Den mest åpenbare løsningen er å spise mer grønsaker, poteter, pasta eller ris. Hvis man absolutt skal spise kjøtt, bør man tenke på at maten bør være kortreist. Mat fra f.eks. Kina eller Italia krever mye energi når det kommer til frakt, sammenlignet med mat fra f.eks. Vinstra.

Kilde: http://www.klimapartnere.no/klimatips/spis-litt-mindre-r%C3%B8dt-kj%C3%B8tt-bra-for-helsa-og-milj%C3%B8et/

Hvorfor er bolig viktig innenfor klimautslipp?

Bolig er sentralt når det gjelder klimautslipp, fordi det er her mennesket oppbevarer seg den meste av tiden sin.  Selv om vi er mye på jobb, skole osv. så er vi mest hjemme. Det er jo der vi sover! I vårt samfunn lever de aller fleste veldig godt, og derfor har vi gjerne oppvarming, kjøleskap og masse lys. Og selv om vi har lys av på natta, er det fortsatt vanlig at vi holder oss varme og at ting som TV og kjøleskap står på. En annen grunn er at det er så utrolig mange hus, i Norge finnes det 2,5 millioner husstander(tall fra 2005). Hvis alle de her har ting som bruker energi, så sier det seg selv at det blir ekstremt høye tall når det gjelder utslipp. Det finnes veldig mange tiltak som kan gjøres, men de her skal bli diskutert senere i artikkelen. Vannforbruk er en viktig ting, og står for veldig mye utslipp.

Bioenergi

Bioenergi Fordeler med bioenergi er at det er co2 nøytralt. Det betyr at det ikke bruker mer co2 enn det som ble brukt under fotosyntesen. Ulemper er at det ikke er ubegrenset tilgang til ressursene.

Tiltak

For å redusere utslippet CO2 fra boliger kan man installere varmepumper, bytte til sparedusj og sparepærer og man kan etterisolere vegger. Ikke bare reduserer det Co2 utslipp, men man kan spare penger; Fra 1.stk 60 W vanlig lyspære til 11 W sparepære kan man spare ca. 62 kr i året. Med 60 W vanlig lyspære til 30 W halogenpære, kan man sparte ca. 33 kr i året. Med 1 stk. 40 W vanlig lyspære til 7 W LED-pære kan man spare 36 kr i året.

Andre måter man kan redusere CO2 utslippet i huset, er å installere varmepumpe, som man kan spare rundt 7000kr i året for eneboliger, og rundt 4470 kr i rekkehus.

Mindre strømforbruk

Det finnes mye man kan gjøre for å minke mengden utslipp. De mest hovedsakelige tiltakene er å bruke mer miljøvennlig og kollektiv transport.
 - Bruke sparepærer
 - Skru av lyset
 - Tørkesnor
- Fyr med ved
- Bruk sparedusj
 - Ta ut laderen etter bruk
- Varmepumpe -
-Bruke pelletsovn

Miljøvennlige hus

Et passivhus bruker i gjennomsnitt 25% mindre energi enn vanlige hus. Dette er fordi huset er veldig isolert. Vinduene er høyisolert, og veggene inneholder tykke isolasjonssjikt, det er også og luft tetthet. Det mange mener er problemet med passivhus er at det er for tett, at inneklimaet er for dårlig. Derfor har flere bygd aktivhus. Aktivhus er hus som bruker materialer som puster, det blir en mer naturlig ventilasjon. Huset er bygd av 100% tre, som er mer miljøvennlig enn betong, og plast som del av passivhusene er bygd av. Det er også mulig å få drivhus som en del av huset på aktivhus. Det er også solcelle paneler på taket. Det er bygd slik at det utnytter mest mulig av solen som skinner.

Kilder

http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Energisparing/Bevare_eller_bygge_nytt+/

http://www.husredaksjonen.no/hustype/miljovennlig-hus-med-lav-energibruk.aspx

http://www.miljolare.no/tema/forbruk/artikler/miljovennlig_boligbygging.php

http://www.aftenposten.no/bolig/Oslos-mest-miljovennlige-hus-5581190.html#.UyARUfl5NWg

http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article4009663.ece#.UyATO_l5NWg

http://www.aktiv-hus.no/miljo_helhet.html

 

Transport: Miljøproblemer?

Av Emmeline og Ragnhild Aldri tidligere har så mange av oss hatt muligheten til å reise på spennende og eksotiske reiser enn nå. Men våre reisevaner påvirker mange og mye, klima, mennesker, kulturskatter, natur og dyr. Transportsektoren er kanskje vår største miljøutfordring. Bare to av ti nordmenn mener det er sannsynlig at de vil endre ferieplanene for å være mer miljøvennlig. For å skape et mindre miljøproblem er det viktig at bransjen, myndighetene og forbrukerne samarbeider. Trening: Å gå og sykle er en god fysisk aktivitet, og fysisk aktivitet trenger alle. Sykling styrker musklene og bedrer utholdenheten. Den viktigste motivasjonsfaktoren for enkelte er at de sparer tid. Å slå sammen transport og mosjon er tidseffektivt i hverdagen, kanskje særlig for barnefamilier. Hvis du sykler til og fra jobben, står det igjen mer av dagen til andre ting. Transport tar jo tid uansett om du går eller sitter i bil (-kø). Å sykle er bra for miljøet. Dette kan være en motivasjon i seg selv. Mange mennesker ønsker å tenke miljø og mener det er lurt å la bilen stå. De fleste som begynner å sykle til jobben blir i bedre form uansett intensitet. Det viktigste er å få en bra opplevelse og fortsette med aktiviteten ikke bare i noen uker, men i måneder, og helst år. Hvis 100.000 nordmenn går på korte turer i stedet for å kjøre 200 dager i året, vil man sammen bidra til å redusere klimagassutslippene med 24.000 tonn. Dessuten blir vi i bedre form og sparer nærmiljøet for forurensende utslipp fra en kald bil. Turistindustrien er sårbar for klimaendringer, og merker effekten av disse allerede i dag gjennom høyere havnivå, tørke og vannmangel, avskoging som truer biologisk mangfold og snø- og isbresmelting. Ferie: Utbredte turistvirksomhet kan tære på ressurser som energi og vann, ødelegge lokale miljøer og kultur, bryte ned sårbart miljø og kulturarv og bidra til unødvendig utslipp av klimagasser. Økt reiseaktivitet og transport av varer over landegrensene er også en belastning for miljøet. På en feriereise til Spania bidrar en familie på fire til mer utslipp an co2 en gjennomsnittlig personbil slipper ut i løpet av et år. Den norske flytrafikken er en større fare for det globale miljøet enn trafikken for hele den norske bilparken. Elektrisk jernbane, T-bane og sporvogn er de mest energieffektive framkomstmidlene. Med samme energimengde transporterer disse dobbelt så mange personer som bensindrevne personbiler, tre og en halv ganger så mange som drosjer og 4 ganger så mange som fly. 50.000 jobbreiser (med avstand 500 km, dvs. avstand Oslo–Trondheim/Bergen/Stavanger) med tog i stedet for fly reduserer klimagassutslippene med 15.400 tonn. Tog bruker 4 ganger mindre energi enn fly. En familieferie med tog i Norge i stedet for å fly til Europa bidrar til å redusere klimagassutslippene med fire tonn CO2-ekvivalenter. Hvis 10.000 familier gjør det samme, reduseres klimagassutslippene med 40.000 tonn. Hvis du ikke har noe annet valg enn å ta fly, kan du kjøpe klimakvoter. Når du kjøper en kvote hos Klima- og forurensningsdirektoratet, sletter Klima- og forurensingsdirektoratet kvoten fra markedet. Det innebærer da at bedrifter som er kvotepliktige, får færre kvoter å kjøpe for sin virksomhet. De må kutte i utslippene i stedet, og slik bidrar ditt private kvotekjøp til at klimagassutslippene går ned et annet sted. Når det blir færre kvoter tilgjengelige i markedet, stiger også prisen. Det gjør det dyrere å forurense, og det blir mer lønnsomt for bedriftene å kutte i utslippene i stedet for å kjøpe utslippskvoter. Årets reiseundersøkese konkluderer med at vi bryr oss om miljøet, men vi gjør ikke så mye med det.

Kilder: http://gronnhverdag.framtiden.no/index.php?/nor/Bakgrunn/Ferie-og-turisme,http://www.klimaloftet.no/Klimatips/Utlisting/Reise/Tog/?position=2+, http://www.klimaloftet.no/Klimatips/Utlisting/Reise/Privat-kvotekjop/?position=2+,http://www.klimaloftet.no/Klimatips/Utlisting/Reise/Sykle-eller-ga/?position=2+,http://www.trening.no/helse/8219.o2.html, http://www.side2.no/1533403.html, http://lillegronne.com/2012/09/24/transport/.

Økende trafikk på Norges veier

Siden nordmenn tjener stadig bedre, blir det naturlig for mange å bruke egen bil for å komme seg rundt. For mange som har råd til å kjøpe dyre biler vil det være et nederlag å bruke kollektiv transport istedenfor å få vist frem at man har råd. Siden økonomien er et mindre problem, er det lett å «bare ta bilen for det er så lettvint». Det er ikke lenger verdt det for de fleste å gå 200 meter for å komme til nærmeste kollektivknutepunkt for å komme dit man skal. Det er da ikke nok å tjene på å ta bussen eller trikken, fordi det ikke er så prisgunstig og fordi man heller vil ha friheten med å kjøre hvor man vil.

Selv om bilene har blitt mer miljøvennlige og dermed slipper ut mindre klimagasser, har utslippene økt med 30 % siden 1990. Det kan delvis skyldes at det i Norge har blitt lagt opp til at alle skal ha en bil. Norge har det største veinettet pr. areal i verden, og det er jo da ikke rart at så mange velger bilen. Siden fler velger bilen har det også ført til at veinettet har måttet blitt utvidet for å ta unna all trafikken. Det har resultert i en «ond sirkel» hvor det ene fører til økning av den andre faktoren.

Heldigvis har el-bilen blitt populær på det norske markedet. Bilprodusenten Tesla lanserte nye model-S for et års tid siden, og den har nådd kjempestore salgsnivåer i Norge på grunn av de store avgiftene som må betales for vanlige biler som man da slipper å betale når man kjøper el-bil. Det gjør at man i Norge kan kjøpe en model-S for halvparten av en tilsvarende normal bil. Andre produsenter som BMW kommer også med nye spennende modeller som i3 og i8. De fås også som hybrid-biler i Europa siden det ikke der ennå er gunstig med elbil. Men det som gjør at Teslaene har blitt såpass populære er nok fordi de føles som normale biler, man trenger ikke å tenke på rekkevidden eller at den føles billig og at det er lagt vekt på å få den så lett som mulig for å spare strøm. Det er altså en miljøvennlig luksusbil for folket i Norge.

Av: Markus

Kilder: SSB og NRK

Elbilen- er den virkelig mer miljøvennlig enn bensin bilen

Flere og flere kjøper elbiler, noen erstatter den bilen som går fossile brensler, og andre bruker elbilen som er tredje bil. Hvor miljøvennlig er egentlig el biler, i så fall over hvor lang tidsperiode begynner el-bilen å bli mer miljøvennlig.

I et land som Norge er det veldig miljøvennlig å kjøre elektriske biler med tanke på at energikilden er fornybar energi. Mye av verdens forurensning er av produksjon av produkter vi i vesten benytter oss av, og en elektrisk bil krever like mye energi og forurensning å produsere som alle andre biler, om ikke mer. Studier viser at det forurenser mer å lage en elektrisk bil og batteriet deres enn det forurenser å lage en bensin/diesel bil. Hvis vi tar utgangspunkt i Norge vil den den elektriske bilen bli mer og mer miljøvennlig over en lengre tidsperiode, men bensin/diesel bilen vil bare forurense mer og mer.

        

Over en lang tidsperiode vil den elektriske bilen bli mer miljøvennlig selv om det forurenser mer å produsere bilene, i hvert fall i Norge, men i andre land der kull kraft og lignende er mer dominerende vil bensin/dieselbilen være mer miljøvennlig enn den elektriske bilen med mindre du kjører en Cadillac Escalade awd som vist i bildet over. Hvis nordmenn beholder en bil i over 3 år, som mange nordmenn har en tendens til og ikke gjøre, vil den elektriske bilen fort bli mer miljøvennlig enn bensin/diesel bilen og Norge kan gjøre en stor forskjell. 

Miljøtiltak: jobb og fritid

I dag er det alt for mange som kjører hver sin bil både til og fra jobb og fritid. Dette gir et større utslipp enn om man samkjører, tar trikk, går, osv. For å redusere dette utslippet er det en rekke tiltak som kan gjennomføres her er noen:

·        Ta sykkelen! – Det et mer miljøvennlig å ta sykkelen enn å slippe ut CO₂ ved å kjøre bil eller buss. Dessuten får du mer trening!

·        Kjør kollektivt – Reduser utslippet ved å reise med kollektiv transport. Du selv reduserer utslippet litt, men om fler gjør det vil utslippet av gasser reduseres en god del.

·        Samkjør – I dag er det over 2,1 millioner personbiler, og tallet øker! Reduser utslippet ved å kjøre bare en bil sammen med kollegaer til jobb eller venner til fritidsaktiviteter.

·        Bytt til elbil! – Om du bytter til elbil vil du skåne miljøet for skadelige gasser som co₂, NOx og skadelige partikler. Elbiler reduserer også trafikkstøy, siden elbiler støyer lite. Det er også økonomisk å velge elbil. Det er gratis reserverte parkeringsplasser nesten over alt!

·        Gå til jobb – Mer enn 30 % av all bilkjøring i Norge er turer som er under tre kilometer. Vær miljøvennlig! Gå!

·        Kjør økonomisk – Sørg for riktig vedlikehold, og ha riktig trykk i dekkene dine og du vil spare både penger og miljøet.

Prøv noen! Det er ikke så vanskelig. 

Alternativ energi

Skrevet av: Torgrim Westerdahl

Fornybare energikilder er ressurser som finnes i naturen, og som ikke blir brukt opp. Dette er energikilder som ikke forurenser. Det er konstant forskning på utnyttelse av disse ressursene, både her i Norge og rundt om i verden. I og med at de ikke-fornybare ressursene på et eller annet tidspunkt vil bli brukt opp, må vi prøve å erstatte disse med andre typer energiformer.

Solenergi:

Juli

Solenergien kan utnyttes direkte (ved for eksempel oppvarming av vann), eller indirekte der vi bruker solcellepanel og lader opp batterier. Denne energiformen er ikke veldig mye utnyttet her i landet, da værforholdene ikke er stabile. Denne modellen viser gjennomsnittlig solinnstråling i januar i forhold til juli.

Januar

Bioenergi:

Bioenergi omfatter ved, flis, hogstavfall og torv/halm. Vi kan samle opp Biologisk materiale fra søppelfyllinger og husdyrgjødsel. Dette kan renses og brukes til energiproduksjon av bioenergi. Framstilling av bioenergi kalles CO2-nøytral. Det vil si at prosessen ikke slipper ut mer co2 enn planten har tatt til seg gjennom sin levetid.  I tillegg brukes oljerike planter som raps, soya og solsikke som råstoff til å framstille biodiesel.

Vindenergi:

Vind som energikilde har vært utnyttet til fremdrift av båter og skip, og til drift av vannpumper og møller i lang tid tilbake i historien. Vindenergi er den energiformen vi her i Norge ser det største potensialet i. Hele vestlandskysten har mye vind og er i så måte ypperlig for vindturbiner (vindmøller).

Vinden er en indirekte ressurs av solen

Energi fra havet:

I havet ligger det potensielt mye energi. Ettersom havet beveger seg, kan vi utnytte denne bevegelsesenergien. Bølgekraftverk, tidevannskraft og saltvannskraftverk (osmose) er tre energiformer vi prøver å utnytte. Disse typene er forårsaket av vind og måne og oppstår der ferskvann treffer saltvann.

Tidevannskraft

Bølgekraft

Saltvannskraft

http://www.solenergi.no/wp-content/uploads/2010/01/Enova-mulighetsstudie-2011.pdf

Oppskrifter på miljøvennlig mat

Gulrotburger

Ingredienser:

10 gulrøtter, skrellet og kuttet i biter

2 ss. olje
3 hvitløksbåter, finhakket
3 løk, kuttet i småbiter
2 selleristilker, kuttet i terninger
1 chili, kuttet i bittesmå biter
5 ss. soyasaus
1/2 ts. hvitløkspulver
1/2 ts. basilikum
1/2 ts. paprika
1/2 ts. oregano
1/2 ts. persille
10 ss. tahin/peanøttsmør
1 dl. hvetemel

Fremgangsmåte:

Dampkok gulrøttene til de er myke (ca. 15 minutter). Hell av vannet, og mos dem.
Varm opp oljen til middels varme, stek hvitløk, løk, selleri og chili i ca 5 minutter.
Tilsett soyasaus, hvitløkspulver, persille og oregano, og la det hele steke til alt er mykt.

I en bolle blandes så gulrøttene, tahin/peanøttsmør og grønnsakene. Tilsett evt. mer krydder etter smak. Bland inn melet og tilsett evt. mer om deigen ikke blir fast nok. Varm ovnen til 225 grader. Lag burgerne i den størrelsen du ønsker, legg dem på et smurt bakeark, og stek dem ca 10-15 min på hver side.

Burgerene kan (i likhet med det meste av ferdig tilberedt mat) fryses.

Veganske eplemuffins

Ingredienser til omtrent 25 muffins: 

• 7,5 dl hvetemel
• 4 dl vegetabilsk melk (jeg bruker rismelk)
• 2,5 dl sukker
• 1 dl vegetabilsk olje (jeg bruker rapsolje)
• 2 ts salt
• 4 ts bakepulver
• 2 ts vaniljesukker
• 1 - 2 epler
• Sukker og kanel til å strø over

Tilberedning:

Bland sammen vegetabilsk melk og olje.

Bland i sukker, vaniljesukker, bakepulver og salt.

Bland i hvetemel litt etter litt, og bland godt.

Skrell eplene, og skjær i små biter.

Ha litt røre i muffinsformene så bunnen er dekket, og legg i to-tre eplebiter i hver form og dytt de forsiktig nedi rørebunnen. Fyll i 

mer røre.

Strø over kanel og sukker.

Stekes midt i ovnen på 180 grader i 25 - 30 minutter.

Dersom du bruker silikonformer, la muffinsene avkjøle seg litt før du fjerner formene.

Blåbæris med hvit sjokolademousse og bringebærculis (vegan)

Ingredienser til fire porsjoner: 

• 3 desiliter blåbær (frosne eller ferske)
• 1 desiliter sukker
• 0,5 desiliter lønnesirup
• 4 desiliter soyamelk
• 3 spiseskjeer maisstivelse

Sjokolademousse: 

• 150 gram vegansk hvit sjokolade
• 2 pakker vispbar havrefløte
• Eventuelt litt melis
• 0,5 appelsin

Bringebærcoulis: 

• 0,5 desiliter vann
• 0,5 desiliter sukker
• 125 gram bringebær

Framgangsmåte: 

Ha blåbær, sukker og lønnesirup i en liten gryte og la det småkoke i ti minutter. Alt sukkeret skal bli oppløst.

Visp melk og maisstivelse godt sammen til det ikke er klumper. Hell over i blåbærgryten i en tynn stråle.

Visp det hele sammen og la det koke noen minutter til det tykner.

Hell blandingen over i en passende beholder og sett kaldt i minst tre timer.

Kjør blandingen til is ved å følge instruksjonene på ismaskinen din. Oppbevar i fryser fram til servering.

Sjokolademousse: 

Smelt sjokoladen i vannbad.

Visp fløten stiv.

Vend sjokoladen inn kremen, smak eventuelt til med litt melis.

Riv i litt appelsinskall, og gjerne også et par dråper appelsinsaft.

Fordel sjokolademoussen i porsjonsformer og sett kaldt.

Bringebærcoulis:

Kok opp vann og sukker. Avkjøl.

Kjør sukkerlaken i en kjøkkenmaskin sammen med bærene til du får en jevn saus. Sil gjennom en finkornet sil for å bli kvitt bringebærfrøene.

Anrett is og mousse på tallerkner, pynt med bringebærcoulis.

Sjokoladepuffer vegan 

Sjokoladepuffer lages tradisjonelt med puffet ris, men jeg har for anledningen brukt puffet bokhvete. Begge deler funker like bra. I tillegg har jeg slengt oppi en neve hakkede valnøtter, noe som gir en fin smaks- og konsistensvariasjon.

Ingredienser:

200 g vegan sjokolade (jeg brukte ICA sin "I ♥ eco", økologisk mørk sjokolade)
1 krm salt
5 dl puffet puffet ris/bokhvete
1 dl valnøtter, grovhakket (ev. bruk andre nøtter) (nøttene kan sløyfes og erstattes med lik mengde puffet ris)

Fremgangsmåte:

1. Smelt sjokoladen på NB: lav varme i en kjele (jeg smelter den rett i kjelen, vannbad er ikke nødvendig så lenge du bruker lav varme) Rør hele tiden med en slikkepott. Bland inn saltet.
2. Rør inn den puffede bokhveten/risen.
3. Fordel blandingen i en form med bakepapir (denne mengden er akkurat passe til en stor paiform på 25-30 cm i diameter). Sett til avkjøling.
4. Brekk i biter og vips: du har knallgode, hjemmelagde og helt veganske sjokoladepuffer!

* Oppbevar sjokoladepuffer kjølig, så holder de seg i flere uker, garantert lenge nok til at det ikke er flere igjen!

Spagetti Bolognese

Ingredienser:

1 pakke soyafarse

1 gul løk

3 fedd hvitløk

2 gulrøtter

100 g rotselleri

1 boks hakkede tomater

½ dl tomatpuré

1 dl vann

2 lagerblad

1 msk timian

salt og pepper

Fremgangsmåte:

Kok pastaen som anvist på pakken. Hakk løk og hvitløk. Riv gulrøttene og rotsellerien grovt. Stek løk, hvitløk, gulrøtter, rotselleri og soyafarse på middelsvarme i smør eller olje i stekepanna i ca 5 minutter. Tilsett vann, hakkede tomater, tomatpuré, lagerblad og timian og kok opp. La putre ca 7 minutter på middelsvarme. Smak til med salt og pepper. Server gjerne med parmesan.

Nachos

Ingredienser:

1 pose nachosships (ikke med ost eller krydder)
1 pakke vegetarisk farse
1 pose santamaria vegetarisk tacokrydder
1 liten boks mais
Revet vegansk ost (cheezy)
Soyarømme

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 200 grader.  Legg nachoene i en stor, ildfast form.  Stek farsen i litt olje, og ha på tacokrydder og evt. litt vann etter hvert.  Strø farsen over nachosene, strø mais over, og avslutt med ost på toppen. Stek i ca. 15 minutter eller til osten er gylden. Smaker godt med salsa og guacamole til. Om du vil, server med soyarømme ved siden av.

Sjokoladepålegg

Ingredienser:

1 dl dadler

1 dl mandler
0.5 dl vann
1ts kakaopulver

Fremgangsmåte:

Kjør alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin til alt er godt blandet. Konsistensen skal være relativt klissete, men smørbar. Om pålegget skal serveres til små barn anbefales det å kjøre mandlene for seg selv til alt er mer eller mindre pulverisert.